Gassfjærer i rustfritt stål (AISI 304) med gjenger

Dersom gassfjærene skal brukes i fuktige omgivelser, anbefales rustfrie gassfjærer. I tøffe miljøer som det maritime eller i matproduksjon brukes gassfjærer laget av rustfritt stål 316. Våre gassfjærer i rustfritt 316 er fylt med matolje (Omnilube FGH 1046). Gassfjærene er FDA-godkjent. Se sortimentet her.

Toleranser

Total lengde (L2): +/- 3 mm

Slaglengde (L1): +/- 2 mm

Kraft (F): +/- 10 %

Datablad og 3d-cad

Hvis du ønsker datablad i pdf eller 3d-cad-tegning av fjær i .step-, .iges- eller .sat-format, kan de hentes gratis ved å trykke på 3d-cad-symbolet ved siden av varenummeret i tabellen.

Lagernummer

Gassfjærer i sortimentet til Sodemann Industrifjedre A/S er definert ut fra tykkelsen på stempelstangen, slaglengden og kraften i N.

Terminologi

 

 

 

Ø1

=

Stempelstangsdiameter

Ø2

=

Sylinderdiameter

L1

=

Slaglengde

L2

=

Ubelastet lengde mellom gjengene

L3

=

Hylster lengde

G

=

Gjenge

F

=

Kraft (Newton)

K

=

Kraft kvotient

1 N

=

0,10197 kg

1 kg

=

9,80665 N

Kraftkvotienten er en beregningsverdi som angir kraftøkningen/krafttapet mellom 2 målepunkter.

Kraften i en trykkgassfjær økes jo mer den trykkes sammen, altså stempelstangen trykkes inn i sylinderen. Dette skyldes at gassen i sylinderen presses mer og mer sammen på grunn av deplasementsendringer inni sylinderen, og på den måten økes trykket som gir den aksiale kraften som stempelstangen presser med.

1. Kraft ved ubelastet lengde. Når fjæren er ubelastet, gir den ingen krefter.
2. Kraft ved igangsetting. Gjennom en kombinasjon av friksjonskraft pluss X antall N frembrakt av trykket i sylinderen, viser kurven tydelig at kraften øker relativt mye mer straks en gassfjær trykkes sammen. Når friksjonen er overvunnet, faller kurven. Hvis fjæren har hvilt en stund, kan det igjen kreve ekstra krefter for å aktivere gassfjæren. I eksemplet under kan man se forskjellen mellom den første og den andre gangen gassfjæren trykkes sammen. Hvis gassfjæren brukes regelmessig, vil kraftkurven legge seg opp til den nederste kurven. En gassfjær som hviler en stund, vil legge seg nærmere opp til den øverste kurven.
3. Maksimal kraft ved sammentrykking. Denne kraften kan egentlig ikke brukes i konstruksjonssammenheng. Kraften oppnås bare som et øyeblikksbilde når det kontinuerlige trykket / vandringen stopper. Straks en gassfjær slutter å vandre, vil gassfjæren prøve å gå tilbake til startposisjonen, og derfor er den brukbare kraften mindre og kurven faller til punkt 4.
4. Den maksimale kraften en fjær avgir. Denne kraften måles i begynnelsen av gassfjærens returløp. Dette viser det riktige bildet av den maksimale kraften en gassfjær kan gi når den er stasjonær ved dette punktet.
5. Kraften som angis for gassfjæren i tabeller. Etter normale standarder angis gassfjærens styrke ut fra en måling av kraften ved de resterende 5 mm vandring mot utskutt tilstand, og ved stillstand.
6. Kraftkvotient. Kraftkvotienten er en beregningsverdi som angir kraftøkningen/krafttapet mellom verdier ved punkt 5 og punkt 4. Altså en faktor for hvor mye kraft en gassfjær mister ved retur fra maksimal vandring punkt 4, til punkt 5 (maks. vandring utskutt – 5 mm) Kraftkvotienten beregnes ved å dividere kraften ved punkt 4 med verdien ved punkt 5. Faktoren brukes også ved omvendt situasjon. Hvis man kjenner kraftkvotienten (se verdien i våre tabeller) og kraften ved punkt 5 (kraften i våre tabeller), kan kraften punkt 4 regnes ut ved å gange kraftkvotienten med kraften punkt 5.
   Kraftkvotienten avhenger av volumet i sylinderen, tykkelsen på stempelstangen og oljemengden. Dette varierer fra størrelse til størrelse. Metaller og væsker kan ikke trykkes sammen, derfor er det bare gassen som kan trykkes sammen inni sylinderen.
7. Demping. Mellom punkt 4 og punkt 5 kan man se en knekk i kraftkurven. Det er ved dette punktet dempingen starter, og demping finnes i den resterende delen av vandringen. Demping oppstår ved at olje siver gjennom huller i stemplet. Ved å endre kombinasjonen av hullstørrelser, oljemengde og oljeviskositet kan man endre dempingen. Dempingen kan/bør ikke fjernes helt, for ved en plutselig fri bevegelse av stempelstangen vil en helt sammenpresset gassfjær ikke bli dempet, og dermed kan stempelstangen skytes ut av sylinderen.

Gassfjærer inneholder nitrogengass under høyt trykk. Denne gassen er ikke brannfarlig eller eksplosiv, og er ikke giftig å puste inn. Gassfjæren må ikke under noen omstendigheter demonteres eller etterfylles - på grunn av det høye trykket, er dette en svært risikabel prosess! Gassfjærer må aldri brennes, punkteres, klemmes eller bulkes, og det må heller aldri sveises på sylinderens overflate. Stempelstenger må ikke ripes, males eller bøyes.

Gassfjærer må aldri brukes som en sikkerhetsanordning. Dersom skader på en gassfjær kan forårsake personskade, skal dette tas høyde for med en sikkerhetsanordning. Som et alternativt kan man bruke en sikkerhetsgassfjær. Ring for mer informasjon. Dersom konstruksjonen, holdt av gassfjærer, kan forårsake personskader, skal det ved gassfjærs tap av gass etableres ekstra beskyttelse slik at det ikke oppstår personskade. I enkelte konstruksjoner kan det benyttes sikkerhetsrør for gassfjærer. Dette sikrer konstruksjonen ved plutselig trykkfall i gassfjærer. Les mer

Gassfjærer skal oppbevares og monteres med stempelstangen pekende nedover og i 45 grader i horisontalt nivå. Dette er viktig, siden en slik montering sikrer at innvendige pakninger holder seg smurte av oljen inni gassfjæren

Hvis en gassfjær monteres horisontalt eller med stempelstangen oppover, vil oljen renne fra pakningen, noe som gjør at den tørker ut. Dette vil til slutt svekke funksjonen og til slutt kan pakningen lekke, noe som fører til at gassfjæren mister kraft.

Ved enhver montering skal man forsikre seg om at det ikke oppstår sideveis utbøying eller andre krefter som påvirker gassfjæren på andre måter enn uforhindret aksiell bevegelse i gassfjærens lengderetning.

Når en gassfjær ikke har beveget seg på en stund, kan det kreve litt ekstra kraft for å starte den igjen. Dette er helt normalt.

Merk også at du vanligvis ikke bare kan klemme en fjær på mer enn 200N med hendene.

Det anbefales at det i konstruksjoner med gassfjær benyttes en fysisk stopp for å sikre at gassfjæren ikke blir overbelastet. Ved fysisk stans forhindres stempelstangen i å presses til bunnen. En del av stempelstangen skal med andre ord alltid være synlig. Dette sikrer gassfjærens egenskaper og optimale levetid.

Hvis døren er fysisk stor og/eller tung, anbefaler vi at man benytter 2 gassfjærer i konstruksjonen. Ellers er det fare for at det oppstår skjevvridning i konstruksjonen. Dette kan begrense gassfjærenes funksjonalitet og forkorte levetiden betraktelig. Under ugunstige forhold kan det ødelegge konstruksjonen.

Hvis konstruksjonen er forhåndsmontert med to gassfjærer, anbefales det alltid å skifte ut begge gassfjærene samtidig. Kraften kan variere i en gammel og en ny gassfjær, og denne variasjonen kan resultere i uønsket funksjonalitet og kortere levetid.

Unngå å smøre stempelstangen, siden utvalget av gassfjærer er vedlikeholdsfritt. Det er mulig å beskytte gassfjæren med gummibelg dersom gassfjæren skal brukes i urent miljø.

Gassfjærer blir påfylt ved 20° C, og startkraften er derfor målt ved 20° C.

Kraften endrer seg med ca. 3-3,5% per 10° C. Jo kaldere det er, jo svakere blir gassfjæren.

Gassfjærene våre fungerer best i temperaturer mellom -30°C og +80°C. Bruk av fjærene i temperaturer nær disse grensene vil gi en endret kraft, og maksimal bruk kan ikke anbefales.

Gassfjærer er utviklet for å utføre maksimalt 5 slag i minuttet ved 20° C. Dersom dette overskrides, vil det medføre en varmeutvikling i gassfjæren som kan resultere i at pakningene lekker.

Gassfjærer vil miste trykket litt over tid, sammenlignet med det opprinnelige trykket på det tidspunktet de ble montert. Det kan forventes et trykktap på opptil 10 %.

Bruk alltid kortest mulig vandring, og velg størst mulig diameter på sylinderen. Dette øker holdbarheten. Lange og tynne gassfjærer tåler betraktelig mindre enn korte og tykke gassfjærer.